Hadde du hørt om litteraturfestivalen på Lillehammer før David irving ble invitert dit? Ikke jeg heller. Det må vel mildt sagt kunne kalles et vellykket markedsføringsstunt. Ikke bare for arrangøren av festivalen, men for Holocaust-fornekteren Irving også. Jeg har ikke lest bøkene hans, og kommer antakeligvis ikke til å gjøre det. Jeg liker ikke å bli provosert.
Slik jeg ser det er det vel liten tvil om at Holocaust inntraff. Så hvorfor klarer en gråhåret, kverulant mann med stålulløyenbryn å provosere så mange? Han skal selvsagt få ha sin mening som alle andre. Selv hevder han bare å ha gjengitt dokumenter fra 2. verdenskrig. I en rettsak mot han ble han anklaget for å ha tuklet med beviser fra krigen. Til sitt forsvar sier han at rettsaken mot han var en konspirasjon og at vitnene ble instruert av motparten til å tale usant. VGs reporter spurte om det ikke blir for enkelt å skylde på konspirasjon?
Irving svarte, sitat: I know what happened. Sitat slutt.
Det som er påfallende i dette tilfellet er at Irivings rolle i det hele er veldig lik rollen ”helten” har i filmer/TV-serier osv. Han blir konspirert mot, men fortsetter å jobbe målrettet for å fortelle sin versjon av hva som har hendt. Til og med folket har vendt han ryggen, men han fortsetter. David Irving later jo til å virkelig tro på det han snakker om. Kanskje Holocaust aldri skjedde?
Eller kanskje han bare elsker oppmerksomheten, og boksalget det fører til?
For hva er det egentlig som skjer når vi demonstrerer mot han, avbestiller hotellrommet hans og kollektivt forviser han fra landet? Vi gir han den publisiteten han var på jakt etter. Han er ingen dåre heller. Han sier det til og med rett ut. På vei ut av landet kan han fortelle at han er fornøyd med publisiteten og TV-intervjuet.
Oppdraget er utført, sier David Irving.
Alle elsker å hate en provokatør. Men den negative effekten av demonstrasjonene oppveier den positive i dette tilfellet.
Sluttresultat: David Irving – Sinte demonstranter 1-0
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Det du har skrevet her viser med all tydelighet at du ikke har lest mye om Irving. Å skrive kun for å skrive, er sikkert moro for deg - men fryktelig kjedelig for dem som skal lese deg. Er den eneste kilden din tabloider på nett? Se noen serier med opptak og intervjuer med Irving på You Tube, for eksempel. Der har du tilgang til relevant info som sikkert hjelper til å styrke bloggen din.
Er enig i skribente over meg.
Hvordan kan du i det hele tatt hevde å kunne si at Irvin har feil når du ikke en gang vet hav han sier eller har skrevet?
Den tanken at man yttrer seg i hytt å pine med det som mål å demonisere andre UTEN å vite noe om subjektet er mer forstyrrende enn noen som ytrer en mening som er kontroveriell.
I det minste sier han at han har bevis for sine påstander i motsettning til deg og hele "anti-rasist" tullingene. Og nei, jeg har ikke lest hans bøker eller vet mye om han, det er ikke poenget. Men man kan si at det pirrer min nyskjerrighet, og jeg er åpen for at "historien" slik vi kjenner den har blitt manipulert. Å hevde at dette ikke har skjedd før er ikke naivt, det er rett og slett dumskap.
Jeg er ikke så veldig interessert i David Irving, og blogginnlegget er utelukkende basert på artikler skrevet av landets tre største aviser ja. Alle gis ut i tabloidformat.
Når jeg nevner at jeg mener Holocaust faktisk skjedde så trodde jeg det var gjengs oppfatning og at vi var enig om dette etter 2. verdenskrig? Historiebøkene sier at 6 millioner jøder ble drept, og jeg er heldigvis litt for ung til å ha opplevd 2. verdenskrig. Så om Irving mener det ikke skjedde må jeg si meg uenig med han.
Å skrive kun for å skrive ER fryktelig moro for meg, og jeg pålegger ingen å lese det jeg har skrevet. Men det er jo hyggelig å se at jeg og kan provosere litt.
Fortell meg gjerne hvor jeg nevner at Irving tar feil. Det eneste jeg konkluderer med er jo at han fikk markedsført seg selv godt. Jeg demoniserer ingen, det har landets medier tatt seg av så det holder.
Jeg er forresten ganske sikker på at det finnes beviser for at Holocaust forekom. Men jeg har dem desverre ikke i skrivebordsskuffen.
Men takk skal dere ha for kommentarene.
Skrev dere dette bare for at dere ikke likte innlegget mitt, eller mener dere alvorlig at Holocaust ikke skjedde? Om det sistnevnte stemmer skjønner jeg godt at dere vil være anonyme. Det er vel ikke så sosialt akseptert å ha den oppfatningen nå til dags. Bare se hvordan David Irving ble behandlet da han skulle besøke en litteraturfestival her i landet.
Jeg vet ikke særlig mye om Irving. Men jeg vet at alt dette har provosert mange. Jeg selv syntes han bør kunne ytre sin egen mening. Jeg har aldri sett bevis på Holocaust, men tviler ikke et sekund på at det skjedde.
Men Irving prøver heller ikke nekte for at det skjedde. Han mener at det skjedde "bak Hitlers rygg" (Om jeg har forstått det riktig). Dette er en interressant teori, og syntes de som protesterer heller bør komme med saklige motargument og beviser.
Er forresten helt enig med at dette var genial publisitet for hans egen del. Dette kom han bare positivt ut av.
Jeg har ikke samme oppfatning som Irving i det heletatt, men er åpen for andres meninger. Diskusjoner blir meningsløse om alle har samme oppfatning av alt.
I will not acquiesce in on it. I over precise post. Especially the appellation attracted me to be familiar with the unscathed story.
Genial fill someone in on and this fill someone in on helped me alot in my college assignement. Say thank you you for your information.
Legg inn en kommentar