Eivind Markussen

Uhemmet og ærlig

2010-03-15T15:54:00.003+01:00

Jeg er en fattet mann. De fleste sosiale situasjoner håndteres til både punkt og prikke innenfor den aktuelle normen som er gjeldende. Du kan si at i noen situasjoner hemmes jeg til og med av normene, og den alltid overhengende janteloven som unektelig har slått rot i vårt samfunn. Når situasjoner oppstår der jeg er omringet av folk jeg ikke kjenner kommer jeg alltid til å være forsiktig i starten, og jeg vil sjeldent være den som tar ordet først eller roper høyest.

Med et herlig unntak, når TIL skårer mål på Alfheim.

Når TIL ruller opp et herlig angrep hvor en av ungguttene elegant tar i mot ballen på motstanderens 16-meter og flikker den ut til siden hvor en ventende midtbanebulldog drar ballen med seg inn og banker den bak gjestenes målmann, da er det lov til å være den du virkelig er. Om bare for et lite sekund før jeg igjen husker hvor jeg er, og litt flaut retter på lua som havnet på skeive i den elleville jubelscenen, så er det da jeg er på mitt mest ærlige. Det er noe med å se ballen gå i mål som snakker direkte til urmennesket i meg, og som ber meg legge alt jeg har lært av sosiale normer og regler på hylla for et øyeblikk. Når ballen går i mål er det lov å reise seg fra plassen sin og brøle, jaaa, så høyt du kan! Følelsen er antakeligvis enestående, og aldri finner du meg mer uhemmet enn i det øyeblikket.
Mitt ønske er at Tromsø Idrettslag skal gjøre meg ærlig og uhemmet mange ganger denne sesongen så jeg kan brøle ut av glede sammen med alle de andre "normale" menneskene som inntar Alfheim stadion når TIL spiller hjemmekamper.

Heia TIL!

Kunsten å provosere

2009-05-27T01:45:00.003+02:00

Hadde du hørt om litteraturfestivalen på Lillehammer før David irving ble invitert dit? Ikke jeg heller. Det må vel mildt sagt kunne kalles et vellykket markedsføringsstunt. Ikke bare for arrangøren av festivalen, men for Holocaust-fornekteren Irving også. Jeg har ikke lest bøkene hans, og kommer antakeligvis ikke til å gjøre det. Jeg liker ikke å bli provosert.

Slik jeg ser det er det vel liten tvil om at Holocaust inntraff. Så hvorfor klarer en gråhåret, kverulant mann med stålulløyenbryn å provosere så mange? Han skal selvsagt få ha sin mening som alle andre. Selv hevder han bare å ha gjengitt dokumenter fra 2. verdenskrig. I en rettsak mot han ble han anklaget for å ha tuklet med beviser fra krigen. Til sitt forsvar sier han at rettsaken mot han var en konspirasjon og at vitnene ble instruert av motparten til å tale usant. VGs reporter spurte om det ikke blir for enkelt å skylde på konspirasjon?

Irving svarte, sitat: I know what happened. Sitat slutt.

Det som er påfallende i dette tilfellet er at Irivings rolle i det hele er veldig lik rollen ”helten” har i filmer/TV-serier osv. Han blir konspirert mot, men fortsetter å jobbe målrettet for å fortelle sin versjon av hva som har hendt. Til og med folket har vendt han ryggen, men han fortsetter. David Irving later jo til å virkelig tro på det han snakker om. Kanskje Holocaust aldri skjedde?

Eller kanskje han bare elsker oppmerksomheten, og boksalget det fører til?

For hva er det egentlig som skjer når vi demonstrerer mot han, avbestiller hotellrommet hans og kollektivt forviser han fra landet? Vi gir han den publisiteten han var på jakt etter. Han er ingen dåre heller. Han sier det til og med rett ut. På vei ut av landet kan han fortelle at han er fornøyd med publisiteten og TV-intervjuet.

Oppdraget er utført, sier David Irving.

Alle elsker å hate en provokatør. Men den negative effekten av demonstrasjonene oppveier den positive i dette tilfellet.

Sluttresultat: David Irving – Sinte demonstranter 1-0

Røyksugen?

2009-04-05T13:52:00.003+02:00

Er du røyksugen? Du kjenner følelsen. Du har ikke tatt deg en eneste sigarett hele dagen. Skrubbsulten er du og. Etter en lang middag parkerer du deg på den solfylte terrassen. Sommervarmen går i et med temperaturen inne. Sola er over sitt høyeste punkt for dagen og har begynt turen ned mot fjellsiden i øst. Sigarettpakken glinser litt i sola på grunn av plastikken som kler den, og du river den av som om du var forgiftet og sigaretten var eneste motgift. Røyken er litt tørr, og flammen fra sigarettennern fyrer på nesten før den har berørt sammensetningen av papir og tobakk i enden av sigaretten. Du hører at det knitrer, og du kjenner røyken fylle lungene. I det du puster ut er hjerterytmen din allerede sunket. Det er stille rundt deg, bare lyden av en liten kjøttmeis som kvittrer i et tre like bortenfor forstyrrer freden. Nå er du avslappet. Hvorfor skulle du noensinne ville gi opp røykingen?

Vel. Jeg har en grunn. Flere faktsik.

For det første dreper det flere mennesker enn bade Hitler, Stalin og Kim Jong Il har klart. Visstnok over 400 000 mennesker hvert år bare I USA. For et morsomt skråblikk på temaet anbefaler jeg alle å se denne filmen.

En litt uforsiktig Amerikaner tok I forrige uke påstanden om at røyk skader ikke bare deg selv, men også de rundt deg til et helt nytt nivå. Som nesten alle vet er bensin Ganske brannfarlig og temperaturen på en sigarettglo ligger vel på ca. 6000 grader celcius. Dette matte gå galt. Kortenktheten er nesten skremmende i denne situasjonen.

Han gjorde meg i det minste glad for at jeg ikke røyker lengre.

Ett barn rekker for oss

2009-03-30T22:22:00.011+02:00

Jeg kom over en artikkel via den svenske avisen Dagens Nyheter nylig. Et ungt par kunne fortelle at de har fått en flott liten gutt, og lever sammen som en lykkelig liten familie. De bestemte seg før gutten ble født for at de ikke ønsket flere barn. Jeg har aldri hørt noen si det før: Ett barn rekker.

Og hvorfor skulle det ikke rekke? Som det kommer fram av artikkelen er reaksjonene fra folk ofte negative når de forteller at de ikke skal ha flere barn. De fleste spår at gutten kommer til å bli ensom og bortskjemt.

Vel. For det første er jeg litt rystet over synsingen fra folk. Er det gitt at ett barn som ikke har søsken skal bli ensomt? Jeg vokste selv opp med mine to yngre søstre og en storebror. Men jeg tilbrakte jo all fritid jeg kunne med kompisene mine. Ikke et ondt ord om mine søsken. Vi hadde våre feider som alle andre, men som barn var det ikke de jeg ville tilbringe mest tid sammen med, og den følelsen var gjensidig. Poenget er at man ikke automatisk blir ensom av å være enebarn. Det kommer selvsagt litt an på hva foreldrene legger opp til, og personligheten til barnet.

Illustrasjonsfoto av Min nevø Niklas, som forøvrig har en lillesøster.
Fotograf: Tor Egil Markussen

Det må vel strengt tatt også kunne kalles frekt å si til et foreldrepar at barnet deres kommer til å bli bortskjemt. Personlig ville jeg nok blitt mer fornærmet enn Jesse Owens ville blitt på en 7-timers biltur sammen med Adolf Hitler om noen hadde sagt det samme til meg. Det må da være opp til enhver forelder om barnet skal skjemmes bort eller ikke? Det går da an å skjemme bort 5 barn like lett som ett? Som kvinnen i artikkelen så fint sier det; Vi vil gjerne skjemme bort barnet vårt, men den dagen han slutter å være takknemlig vil vi slutte å skjemme han bort. Vi kommer til å lære han at man ikke kan få alt.

Hun forteller og at noen ganger lyver hun til folk hun ikke kjenner som lurer på når neste barn kommer og sier at det blir 3 år til neste. Hvorfor skal hun føle seg så utrygg at hun må det?

Neste gang håper jeg du spør om de har tenkt til å få flere barn. Ikke anta at de skal ha det. For som vi vet:

Assumption is the mother of all fuckups

Syndebukk

2009-03-24T21:23:00.008+01:00

Hva driver et menneske til å drepe tre andre i et groteskt utbrudd? En psykose. Psykose, fra gresk betyr "Abnorm tilstand", og er akkurat hva det høres ut som. Egentlig er det et samlebegrep for flere psykiske sykdommer, og nå har altså en manns kamp mot hans eget hode gjort han til drapsmann her i Tromsø. Spørsmålene popper opp overalt i media. Hvem har skylden? Når har denne mannen blitt sviktet av helsevesenet?

Hva er det med vår trang til å finne noen å legge skylden på? Ordet syndebukk er en bibelsk referanse fra 3. mosebok, hvor alle syndene fra Israelittene plasseres på hodet til en bukk og bukken jages ut i ørkenen, og dermed vekk fra folket. En enkel løsning får man si. Plutselig var de som har jobbet for mannens helse de tre bukkene bruse.

Jeg mener det blir for enkelt å rope på dødsstraffen her, som jeg har hørt flere mennesker etterlyse etter dette trippeldrapet. Det er en forferdelig situasjon. Men vi vet lite om både motiv og hvilken tilstand denne mannen befant seg i. Han skal heller ikke forsvares i senk av akkurat samme grunn. Om du ser saken fra den ene siden står den 38 år gamle mannen fra Båtsfjord ene og alene ansvarlig for sine handlinger. Men vi må nok også innse at han var syk. Det finnes vel de som skylder det hele på hans ondskap, som jeg heller ikke er sikker på at eksisterer.

Vel. Det er såvidt meg bekjent ingen synske psykologer/psykiatere som har behandlet denne mannen. Det skal godt gjøres å forutse et drap, og hva er det som gjør at vi er så opptatt av å stille noen ansvarlig? Da mener jeg spesielt noen andre enn drapsmannen. Er det ikke mulig at denne saken faktisk er resultatet av en rekke med uheldige tilfeldigheter?

Det som er trist er at de tre syndebukkene Bruse tvilsomt kommer seg til Seters, under brua sitter det et langt mer aggresivt troll enn det i eventret som kommer til å sluke dem levnede.

Jens Bjørneboe sa:

Spør meg om "skyld"! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva én har syndet, har vi alle gjort.

Jeg liker ikke ordet skyld. Det misbrukes ofte.

Min personlighet, grovt sett

2009-03-22T23:10:00.006+01:00

Jeg er egentlig et ryddig menneske. La oss si at vi kaller det en blå egenskap. Men samtidig har jeg noe grønt i meg, den grønne egenskapen er at jeg ofte har beov for forandring rundt meg og jeg blir fort rastløs. Dermed er det veldig lite ved det å rydde opp som tiltaler meg. Det har jeg jo gjort tusen ganger før. Topp det hele med å si at jeg har den røde egenskapen at jeg er et følelsesmenneske.

Etter en fest med fri bar som strakk seg til 6-tiden i dag tidlig er den røde siden min forsterket med typiske søndagsnerver. Hvor livet er en dans på røde roser. Bare at jeg er rosene og det er elefanter med ballerinaskjørt som danser på dem.

Jeg er en rødgrønnblå person. Det blir jo bare rot egentlig. Litt som her i leiligheten. Jeg skal rydde snart.

En sexy bildesammensetning av BG4-bofellesskapet. Mangler bare lille Wasmuth.

Ny spaltist - Instant Integrity

2009-03-21T17:02:00.004+01:00

Da jeg følte det nødvendig å oppgradere bloggen på et vis har jeg innhentet ekstern hjelp fra en av de mest troverdige menneskene jeg kjenner. Ikke bare er hun datter av Nordkalottens høyst respekterte/fryktede Lensmann/Sheriff. Hun har et smart hode på skuldrene og et fantastisk konkurranseinnstinkt. Det er min glede å presentere Susanne Dyrstad med sin nye spalte:

Susannes Kjerringråd

Spalten er å finne i venstre kolonne til enhver tid, og jeg har gitt Susanne kunstnerisk frihet til å skrive hva hun enn måtte ønske i spalten. Men enn så lenge er temaet kjerringråd.

For å berolige min faste leserskare på 2-5 mennesker, da medregnet mine foreldre, fortsetter bloggen med dagsaktuelle temaer og bilder fra siste tids hendelser som før.

Mustasje-Mephistopheles

2009-03-19T21:15:00.008+01:00

Ondskapen har fått et ansikt, og et navn. Josef (73) er nå ondskpens ansikt utad. Er det mulig å være skikkelig ond? Er ikke Josef bare en svært egenrådig mann som har avvist samfunnets normer med en egoisme som ville satt Augustus Gloop i skammekroken?

Ikke misforstå meg, Josef er en motbydelig satan.

Men hva er ondskap? Hva definerer ondskap? I filmer og bøker vil "de onde" stort sett utslette "de snille" og ha det skikkelig mørkt og dystert rundt seg. Virker ikke som det er så mye å vinne på å være ond. Men i bunn og grunn slår det meg at fellestrekket i alt som beskrives som ondskap er egoisme. Da legger jeg mye i ordet egoisme, men først og fremst at alle handlinger som til eksempel Josef utfører blir gjort for at det gagner han. Han liker å ha sex med datteren sin, og å voldta kvinner. Derfor låser han henne i kjelleren i 24 år og setter 7 barn på henne. Tenkte han noensinne på at dette kom til å få konsekvenser? Eller at det han gjorde kanskje var slemt/galt? Virker som det var lite empati å hente fra mannen som er bestefar til 7 av sine barn. Men.

Han angrer nå. Derfor skal han sitte i fengsel til han dør. Eller tilstår han bare for han vet at livet utenfor fengsel vil være hardt etter den forferdelige ugjerningen han har gjort? Han skjønner at folket ikke aksepterer det, og vil flå han levende om han skulle settes fri. Alle har jo sett bilder av han nå. Josef, monsteret fra Amstetten. Josef, mannen med ulveøynene.

Josef ville nok hatt noe av et image-problem om han skulle slippe ut av fengsel. Alle vet hva han har gjort, og for å sette en spiss på det hele (og grunnen til at media har fråtset over saken) så ser han jo ut som Mustasje-Mephistopheles. Han har rett og slett vært ganske uheldig med utseendet. Mannen ser jo ut som The Joker Dr. Evil, Saruman, Ming the Merciless og Jack Torrrance skviset inn i en 73 år gammel potetsekkaktig kropp. Josef forsøkte i 1983 å voldta en kvinne på plenen utenfor huset hennes i Linz. Hun skjønte øyeblikkelig at det var voldtektsmannen da hun i 2008 så udyret fra Amstetten og hva han hadde gjort på TV. Mannen med ulveøynene glemmer hun aldri.

Josef gir ulver et frynsete rykte.

Er Josef ond? Hva er ond? Ikke vet jeg. Men han er en grusom mann som bør låses inn i en kjeller med dårlig lagte fliser og lav takhøyde.

Du er en kjiping Josef.

Grønn ungdom

2009-03-17T21:18:00.010+01:00

Kvinnene i min familie er verken irske eller katolikker, men liker seg i grønt likevel

En øy med masse slanger og mye grønne planter fikk for omlag 1600 år siden en ny helt. Han het Patrick. Jeg vet lite om Patrick, men ettersom han bannlyste de omtalte slangene fra øya, og likeså kristnet folket skjønner jeg at han må ha vært en innflytelsesrik mann. Derav tilnavnet "Sankt" i ettertid. Sankt Patrick. 1600 år er ganske lenge. Men slangene holder seg dog borte fra Irland, og folket påberoper seg en kristen tro fremdeles. Patrick, som han sikkert ble kalt pre mortem, har skapt en verdensomspennde folkebevegelse og hvert år feirer millioner av mennesker han 17. mars. Ved å drikke seg sanseløse i grønt.

En kan ikke annet enn å like Irland. Landet med den koselige pub-kulturen og det åpenhjertige folket som tar deg i mot med åpne armer overalt hvor du går (har jeg hørt). Dagen de feirer 17. mars er liksom kronen på verket. Da skal all irskheten som bygger seg opp gjennom et helt år eksplodere som en grønn og dritings Krakatau. På steder som New York, Chicago, selvsagt hele Irland og flere byer i New Zealand strømmer det grønne mennesker utover gatene som en Pyroklastisk sky i etterkant av eksplosjonen. Et herlig syn. Når du tenker på det er det fullt mulig at tegneserien om Hulken ble skrevet av en Ire etter å ha vært på det som i Nord-Norge karakteriseres som "troillfyll" på St. Patricks day. Jeg feirer lett i dag, med grønne tanker. For som det står på stålbjelken på Guiness-lageret:

"Everyone's Irish on march 17th".

Happy St. Patricks day! Get drunk and green.

Chicago River i 2005, for å hylle skaperen av Hulken og resten av de fulle Irene - De farget den grønn

Pikenes Jens

2009-03-16T20:47:00.005+01:00

Jeg kan ikke annet enn å like Jens. Jens er sjef. Bokstavelig talt. Man kan si mye om politikk i Norge, men Jens er nok den mest karismatiske, mest likende og kuleste politikeren i Norsk politikk.

I dag har han søtten meg fylt 50 år. Hvem skulle tro?

Jeg vurderte å ikke trene idag. Men så kom jeg over dette bildet av Jens stoltenberg, og skjønte at om jeg skal ha draget på pikene når jeg blir 50 må jeg jobbe med manualene. Slik som pikenes Jens.
Man skjønner jo egentlig at norske politikere er en underlig samling av mennesker når man ser over eliten. Jeg hadde nok hatt endel smalltalkproblemer om jeg skulle vært stortingspolitiker.

Da er det avgjort. Jeg holder meg Unna toppolitikken

Men fortsetter å digge Jens. Pikenes Jens.

- Dette er ikke en politisk "Jeg stemmer arbeiderpartiet-erklæring". Jeg bare digger Jens

Du är OK

2009-03-14T13:01:00.004+01:00

Jeg er OK. Er det ikke irriterende?

Tenk på alt jeg kan! Det er mye. Men jeg er jo ikke god på noe av det. Jeg er OK. Hva skal man gjøre da? Skal man finne den ene tingen og bli best, eller skal man fortsette å prøve å lære seg alt og alltid være dårligere enn de fleste? Denne tanken utfordrer mottoet mitt.

Jeg prøver alt minst en gang
- Michael Kelso

Noen ganger vil jeg være best. Da må man kanskje satse på den ene tingen. Men hva skal jeg i så fall satse på, og er jeg litt for gammel til å bli best i noe?

Jeg er redd at i bunn og grunn har jeg for stort behov for å prøve nye ting til at jeg skal kunne bli best i noe som helst. Kanskje jeg bare holder meg til det jeg kan best. Litt av alt.

Jeg er Ok!

Música - Necesito nuevos impulsos

2009-03-11T20:07:00.005+01:00

Spotify forandrer liv. Etter å ha fått programmet på min trofaste Macbook har en ny verden med mye musikk åpnet seg. Men fremdeles føles et lite tomrom da det er så mye musikk tilgjengelig, men jeg ikke kommer på noe nytt å høre på. Det ender med at man søker opp Live-versjoner av det man allerede har liggende i itunesbiblioteket. Jeg trenger nye impulser. Tar hjertlig imot alle forslag.

Har forøvrig veldig sansen for en sang som har gått mye på P3 i det siste, og på Spotify fant jeg raskt ut at artisten hadde mer moro å by på. Eric Hutchinson og hans Rock and Roll passer meg bra.

For deg som lurer på hva tittelen på innlegget sier, du kan finne det ut her.

Poesi

2009-03-09T00:31:00.005+01:00

Jeg hverken oppsøker skrevne dikt, eller skaper egne. Men kom over dette og ble rørt til beinet. Poesi.

Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last for ever: I was wrong.

The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood.
For nothing now can ever come to any good.

Wystan Hugh Auden

Fotograf: Ida Kari Lysberg

Kvinne

2009-03-08T13:32:00.006+01:00

Kvinne. Hvem fortjener vel sin egen dag mer enn du? Du med din glød og energi, din kløkt og gode moral. Vår bedre halvdel.

Det som er så fantastisk er at det finnes så mange av dere. Flere enn oss menn. Tenk hvor mange jeg liker fra før, og hvor mange jeg enda ikke har møtt! For et fantastisk kjønn.
Jeg vil at du skal vite det neste gang noen kaller deg en dame. Det har opphav i det latiske ordet "Domina" som betyr Herskerinne. Tenk på hvor mange menn som hyller deg hver dag.

Kjønnsrollen har forandret seg mye den siste tiden. Til det bedre. Om du føler likestillingen ikke har kommet langt nok er dette dagen å si i fra.

Til alle verdens kvinner: Lange og korte. Store og (pittepitte)små. Tjukke og tynne. Hjertelig tillykke med dagen i dag. Den er deres, og dere fortjener blomster for at dere må leve med oss.

Ord delings feil

2009-03-07T15:58:00.003+01:00

Det slår ikke feil. Alltid like usjarmerende, og det truer språket vårt.

Jeg har endelig tatt dette et skritt videre og meldt meg inn i AMO, Astronomer mot orddeling. Skal nevnes i samme setning at jeg ikke er astronom, men som det står i Vedtektene til AMO, man trenger ikke engang å være astronom. Navnet har sitt opphav fra astronomistudentene som startet denne ideelle organisasjonen i 1996.

Når man kommer fra en liten plass hvor lokalavisen i den siste tiden har sverget til orddelingsfeil blir man ekstra oppmerksom. Det skal være lov en og annen gang. Men det skjer litt for ofte, og ikke bare i den nevnte avisen men overalt. Ref.: Vedlagt bilde av facebookannonsen jeg kom over i dag.

Jeg anbefaler alle å lese de tre paragrafene i AMOs vedtekter, og deretter melde seg inn. Det som er ekstra gledelig med organisasjonen er at alle får navnet sitt på sjefslisten. Jeg har akkurat meldt meg inn, men regner med å komme inn på listen i løpet av noen dager.

Jeg blir antakeligvis 9800. sjef.

Istid

2009-03-04T18:55:00.009+01:00

Hotellet hvor jeg jobber er lagd av tre og mur. Det er fint. I går våknet jeg på et hotell lagd av 6000 kubikkmeter tettpakket snø. En ganske fin opplevelse i grunn. Kvelden begynte med et hundespann og 5 spinnville alaska-huskyer hvor de to fremste var tisper med løpetid og resten var hundeverdens svar på Wilt Chamberlain. Disse hundene ville springe. Langt.
Etter at hundene hadde fått sprunget fra seg tok vi turen videre til ishotellet Sorrisniva ca. 20 minutter utenfor Alta sentrum. Det er noe ved å sove i et hotell som har metertykke vegger av snø. Lyden kommer ikke gjennom. I det hele tatt. Jeg sov ekstremt tungt, men dette kan også ha rot i mine 3 timer i boblebadet og den flasken med gammeldansk jeg innhalerte.

Poenget er at dette må alle gjøre. Sov i ishotell, og drikk mer gammeldansk.

Årsmøte i Rica Ishavshotels Bedriftsidrettslag

2009-02-27T18:07:00.008+01:00

Som pålagt av Troms og Finnmarksbedriftsidrettskrets har Rica Ishavshotels bedriftsidrettslag gjennomført årsmøte 26. februar 2009. Møteleder og Styreleder Håvard Sørlie tok tidlig kommandoen, og gikk rolig og velorganisert gjennom punktene på sakslisten. Sekretær Eivind Markussen slet med å skrive raskt nok på grunn av intensiv badmintontrening tidligere på dagen. Rolf Yngve Klaudiussen og Peter Dahle, ivrige styremedlemmer, deltok også på møtet og forsynte seg grådig av fruktfatet som var satt fram.

Fra venstre Styreleder Håvard Sørlie, Styremedlem og medlem i valgkomiteen Rolf Yngve Klaudiussen, Styremedlem Peter Dahle og sist Nestleder i styret, Leder i valgkomiteen og leder i fotballgruppa Eivind Markussen.

Holgerslyst open

2009-02-25T23:57:00.003+01:00

Jeg elsker tradisjoner. Jeg er glad i å prøve nye ting, og pleier å si at jeg prøver alt minst en gang. Men jeg elsker tradisjoner. Den følelsen og forventningen som bygger seg opp mot jul sidestiller jeg ikke med noe, til eksempel. Det er derfor en stor glede for meg å vite at jeg har vært med på å starte en tradisjon.

Holgerslyst open har gått i august/september i Holgerslystveien på Ullern i Oslo og er min families (med venner) egen badmintonturnering. Turneringen har vokst i størrelse siden vi arrangerte den for første gang i 2006. Sist gang ble over 20 kamper spillt over 4-5 timer. Vi måtte faktisk sette opp to baner.

I april lanserer vi noe helt nytt! Holgerslyst open - ON TOUR! Familiereise til egypt med innlagt ørkenbadmintonturnering. Dette kommer det mer om. Men først; noen bilder fra Holgerslyst open 2008.

Tilfeldig bilde

2009-02-24T00:26:00.008+01:00

Jeg valgte meg ut et tilfeldig bilde, og ville gjerne skrive noen ord om det.

Da jeg for mange år siden som oppdagelsesreisende hadde landlov på Galapagosøyene møtte jeg denne gjengen. Vi hadde trøbbel med motoren på skipet mitt D/S Peiskos. En gammel bark som var bygget om for å fungere som forskningsskip. Etter en lang fuktig kveld på byen, med mange nye bekjente, tok vi til slutt dette bildet foran triumfbuen i hjertet av bosetningen på hovedøya. Et bilde her skal bringe deg lykke hele livet. Dette bildet har sannelig vakt mange gode minner i dag.

Den latinamerikanske herren i rosa skjorte heter Tomaso Enchilada og drev den gang et dekkimperium i sør-amerika som ville fått Tommy Sharif til å se ut som en bygdetulling. Han viste meg hvordan man lager en skikkelig mojito den kvelden. Hemmeligheten er og forblir en hemmelighet.
Den blonde mannen bak han er Tomasos bror, og kommer også fra den lille landsbyen Alcinópolis som ligger midt i hjertet av Brasil. Han ble født Albino, og har levd et liv i skyggene i hjemlandet. Men broren tok han med til Galapagos for å redde han fra skammen i Alcinópolis, hvor han ble kalt "El Blanco sodoma". Tomasos bror, Jóaqin Enchilada, lærte seg på Galapagosøyene å leve med sin albinisme. I et brev jeg mottok for noen år siden fortalte Tomaso meg at broren nå har lært seg finsk og jobber som guide for finlendere som ferierer på Galapagosøyene. For å ikke føle seg utenom jobber han nå under pseudonymet Jompa Karvolainen, og under dekkhistorie om at han er oppvokst i Käräsmäki i Finlands jordbruksdistrikt.

Det smilende blonde paret bakerst i bildet er ingenting ringere en et søskenpar vi møtte i hjertet av jungelen som omgir Galapagosøyene. De forsket på den sjeldne brøleskilpadden som bor i hule trestammer og de to hadde vært i jungelen lenge. Etter å ha snakket med dem en stund kunne de fortelle at de var såkalte fantomsiamesiske tvillinger, dvs. at de ikke hadde en fysisk tilknytning, men et så sterkt mentalt bånd at de aldri vek hverandres side. Derfor hadde de funnet lykken i den lille bosetningen på Galapagos som er kjent for å være eneste plass i verden med bare unisex-toaletter. Søskeparet var av Hviterussisk opprinnelse, men var bannlyst fra landet for å være henholdsvis homofil og lesbisk. Men Jarosék og Katinka Jakolowski hang ikke med hodet av den grunn. De hadde funnet sitt paradis.

Herren i den grønne skjorten var litt av en kar. En Canadier med navn Antoine Le Desmond, og han hadde hadde sansen for høyrepolitikk. Noen ganger på grensen til det ekstreme. Men da klarte vi alle å roe han ned ganske fort. Han var glad i kvinnelige bekjentskaper, men mistet sørgelig nok penisen sin i den Canadiske 7 timersborgerkrigen som den ble kalt. Det var under direktesendt Big brother fra Canada at huset ble delt inn i 2 lag og skulle kjempe mot hverandre. Nasjonen fulgte selvsagt villig med og det som hendte var at folket ble splittet og opprør tok til i gatene. Inne i Big brother-huset var deltakerne uvisse om hva som skjedde utenfor, og de hadde oppgaver som skulle utføres for å kjempe sin egen lille krig. Da den dyslektiske og evneveike Donny fra Antoines motstanderlag leste at oppgaven hans var å røske flagget fra Antoine skjedde tragedien. Det franske ordet for flagg er skrekkelig likt et slangord som brukes mye av Canadisk ungdom og betyr penis. Donny misforsto oppgaven sin, og resten skjønner dere. Borgerkrigen utenfor Big brother-huset stoppet helt opp da bildene av Antoines avrevne lem rullet over TV-skjermene i landet og folk skjønte at dette hadde gått for langt. I ettertid ble Antoine kompensert for de forferdelige hendelsene og forvist fra landet så han ikke skulle minne folk på hva som hadde skjedd. Han reiste sørover til Galapagos hvor han levde svært godt på kompensajonen fra TV-kanalen. Han hadde ikke forplantningsorgan, men hevdet selv at han klarte å bli noe som var svært likt seksuell opphisselse og pleide å gi prostituerte gatpiker penger for å kile han, da kunne han le godt og lenge på vei hjem fra fuktige bykvelder.

Gutte-mannen i den lyseblå skjorten viste seg å være bare 14 år gammel, men glad i øl selvom. Øl og Sau. Han drakk oss alle under bordet den kvelden. Han het Stan "Stain" Rogers og kom fra New Zealand hvor han drev med saueklipping. Det var hans store lidenskap. Men etter å ha pådratt seg en stygg senebetennelse i venstre underarm etter å ha holdt 38 sauer etter bakbeina for så å klippe dem nakne med barbermaskinen i høyre arm, på en time. Sjefen hans hadde dermed sendt han på avlastningsferie til et sted uten sauer. Han var ikke i følge med sine foreldre da en domstol i hjemlandet hadde myndiggjort han som 12-åring da han allerede var landets beste saueklipper. Som kjent er dette den største ære som finnes i landet, og regjeringen gav gutten status som myndig for å kunne dele ut den gjeveste utmerkelsen en kan motta på New Zealand. Gullsaksen. Denne må en være 18 for å motta, men de fant en omvei for unge Stain. Baksiden med hele saken var at den unge mannen begynte å gå på barer, og her startet hans forkjærlighet for øl.

Sist men ikke minst! Det koselige gamle ekteparet foran i rosa og hvitt hadde akkurat giftet seg da vi møtte dem på det hotteste diskotektet i byen. De ble som mine resverveforeldre. Tobby und Anna Gangster fra Østerrike like å "klubbe", spise sterkt krydret mat og Båturer når det var pålandsvind. Stakkars gamle Tobby hadde en sykdom som gjorde han allergisk mot alle farger. Dette gjorde at han ikke kunne være ute for mye i slengen og han gikk selv alltid kledd i hvitt. Denne spesielle kvelden hadde Tobby og Anna hatt en liten krangel (som de løste med het "make-up sex" senere på natta), og det er derfor Anna har kledd seg i den rosa "kryptonittkjolen" som Tobby kalte den.

Foran ser dere meg. Jeg møtte mange flott mennesker på den turen.

Tenk å være ung igjen dere. Tenk å være ung.

Kongekrabben Lødemel

2009-02-22T17:12:00.004+01:00

Etter et nachspiel med høy joikefaktor, og pølse til 25 kr på Shell på hjemvegen i går var det duket for en fyllenervesøndag av første klasse.

Med nattens pølsefest friskt i minne tok jeg med min lurvete tremenning Andreas og satte kursen for kyllinggrill-himmelen i Storgata 25. På vegen fant vi ut at vi skulle stikke innom Polaria, Tromsøs eget berømte lille akvarium! Der møtte vi Silje som trener seler og har jobbet der i fem år nå. Hun gav oss en skikkelig rundtur og viste oss Polaria som vi aldri hadde sett det før!
Blant annet fikk Andreas æren av å holde den største kongekrabben. Det viste seg at krabaten veide ca. 10 kilo og målte nærmere 1 meter fra ben til ben! Andreas fikk også æren av å døpe den forvokste eremittkrepsen som nå stolt bærer navnet "Lødemel".

Litt av en ting å gjøre når man har fyllenerver.

Eivind erkjenner

2009-02-17T01:17:00.004+01:00

Forrige uke hørte jeg på NRK P3 at Musikksjef i kanalen, Håkon Moslet anerkjente Britney Spears hit "Toxic" fra 2004 som en fantastisk "pop-låt. I den forbindelse har jeg fått den backup jeg trenger for å innrømme at jeg liker sangen. Svært godt.

Flau? Ja, litt.

Men det er en annen artist som har adopdert sangen og framført den på en mye mer presentabel måte en skandaledronningen Britney Spears. En tilsynelatende hyggelig dame med navnet Yael Naim.

Henviser dermed til Youtube, og en herlig sang:

Yael Naim - Toxic (Live)

Fly, spy..

2009-02-13T21:02:00.003+01:00

Etter 23,5 timers arbeid på to dager, samt fest etter jobb og påfølgende aerobic morgenen etter sitter jeg her. Sliten, trøtt og forlatt på Tromsø Lufthavn Langnes. Flyet som skal frakte meg videre til Trondheim er forsinket. Foreløpig med bare 45 min. Men jeg frykter det verste og håper på det beste.

Jeg elsker vinteren men i dag er jeg uvenner med snøværet i Bodø. Min største frykt er å sovne på flyplassen og våkne etter at flyet har gått. Dette blir en interessant kveld.

Fly.. spy.. Bah..

Utfordring

2009-02-10T01:12:00.003+01:00

Da jeg besøkte Øyvind Bye Skilles blogg nylig fant jeg en morsom utfordring.

Utfordringen er som følger:
Åpne bildemappa eller det stedet du lagrer bilder på datamaskinen
Finn den sjette undermappa
Velg det sjette bildet
Publiser det (på en blogg eller annet egnet medium)
Skriv litt om bildet

Bildet er tatt på min arbeidsplass hvor vi nylig hadde lagt nytt teppegulv. Det tok noen dager å bli vant til. Men det har virkelig vokst på meg. Skoene var mine absolutte favorittsko. 150 kr på tilbud hos DinSko. Første gang noensinne jeg fant tilbudssko i størrelse 43. Aldri hendt i ettertid. Måtte skoene hvile i fred. Jeg savner dem. Jeg liker fargene på bildet, og var også veldig glad i dressen jeg har på meg. Den buksa ble spjæra i hekken.

Sentrumsnær 2-romsleilighet i Tromsø leies ut! - UTLEID

2009-02-08T22:55:00.007+01:00

Sentrumsnær 2-roms leilighet med 42 kvm boligareal leies ut fra 1. mars 2009 (mulig tidligere). Leiligheten fremstår svært koselig og er pusset mye opp det siste året. Ved behov inkluderer leiligheten kjøleskap, stekovn, klesskap, seng, sofagruppe (3 + 2 seter) og stuebord.
Adressen er Bjørnøygata 4 og den aktuelle leiligheten ligger i 1. etg med fasade mot strandveien. Avstand til Nerstranda kjøpesenter er ca. 750 meter.

Leiepris: 5900,- pr. måned + strøm.

Er dette av interesse for deg, evt. noen du kjenner?

Kontakt Eivind Markussen
eivindmarkussen@gmail.com
Tlf: +47 95 99 77 58

Tegningen av leiligheten innvendig er uten soverom, gang og bad. Flere bilder av leiligheten legges ut fortløpende.

Leserinnlegg til Finnmarksposten

2009-02-05T01:50:00.003+01:00

HT & IF - Klubben i mitt hjerte?

Vi kjenner dem godt. "Dæm e fra Magerøya, og dæm har røde trøya". Honningsvåg Turn & Idrettsforening har lange tradisjoner, og en historie som strekker seg langt tilbake i tid. Stiftet for over 100 år siden, og med et flott og variert tilbud til både barn som voksne i en liten kommune, som Nordkapp er. Fotballen har vært der lenge, og som fotballklubb har HT & IF fostret opp flere spillere som senere har spilt på høyeste nivå i fotballnorge. Men Klubben som på 80-tallet markedsførte seg med at "Tradisjon, og god kondisjon - Det gir oss posisjon"? Hva skal man si? Nå som vi er godt inne i et nytt årtusen må vi vel si oss fornøyd med to av tre? Posisjonen har vel strengt tatt uteblitt de siste år. Klubben har ikke lengre det beste spillergrunnlaget i en kommune som sliter med fraflytting og sentralisering i en utsatt del av Norge. Hva skjer så når når noen har større ambisjoner enn å slite i bunnen av 4. divisjon. Når det, grunnet geografi, faktisk ikke er mulig å rykke ned enda en divisjon?

La oss se for oss følgende scenario. En ung mann på 18 år med ekte fotballhjerte, oppriktig kjærlighet for sporten, godt temperament og ikke minst varme følelser for Honningsvåg Turn & Idrettsforening. Etter å ha spilt fotball i sin moderklubb siden ca. 5 årsalderen finner han som 18-åring ut at han har et større ambisjonsnivå enn hva klubben i verdens nordligste by kan tilby han i forhold til hva klubbspill angår. Utfordringer er det sikkert nok av når man sliter i bunnen av 4. divisjon. Men er dette utfordringer som utvikler unge spillere? Antakeligvis ikke. Som myndig søker spilleren overgang til Sørøy/Glimt, tidligere omtalt som "Finnmarks svar på Chelsea". Laget holder til i en enda mindre kommune enn Nordkapp, men har valgt å satse på fotballen. De har samlet et lag med spillere fra hele fylket for å satse fremover i seriesystemet, og med et bra trenerapparat og et lokalsamfunn som støtter laget gjør de dette mulig gjennom positive holdninger og en god posjon "stå på vilje". Men dette skaper få smil i HT & IF, forståelig nok. Klubben sliter sportslig, og har tidvis problemer med å stille nok spillere til kamper. Hva er da verre enn å miste en av sine unge lovende talenter til en kommune som mot alle odds har klart å bygge opp et bedre og stødigere lag?

Tidlig en uke i juni 2008 sender Sørøy/Glimt overgangspapirene fra Hasvik, og spilleren venter selvsagt med glede på at HT & IF skal motta disse og signere dem. Etter gjentatte telefoner, med spørsmål om papirene er motatt får han til svar fra HT & IF at papirene ikke har ankommet. Frustrert over dette går spilleren mot slutten av uken selv på postkontoret og spør om det har ankommet post til HT & IF. Der opplyses det om at posten har ankommet tirsdag, men ikke er avhentet av HT & IF. Det er vel heller tvilsomt at rutinene for postavhenting er såpass dårlige i klubben? Etter noe om og men blir papirene signert, men situasjonen er allerede ganske anspent.

Det som ikke gjør saken bedre er at selv om spilleren har meldt overgang til Sørøy/Glimt skal han fremdeles fullføre sitt siste år på videregående skole i Honningsvåg, og skal flytte fra kommunen etter endt skoleår i 2009. Dermed fortsetter han treningene sammen med HT & IFs fotballag. Moderklubben finner ut at de ikke er interessert i å la spilleren trene for dem samtidig som han spiller for en annen klubb. Det bestemmes til slutt at fra og med 1.1.2009 er det slutt. Da utestenges spillere som spiller i andre klubber fra HT & IFs fotballtreninger. Dette rammer da flere spillere som er i samme situasjon og som bor i Honningsvåg. Det skal nevnes at en av disse spillerne også har trenerverv i HT & IF, og i senere tid blir det også vurdert fra HT & IFs side å nekte spilleren å fortsette i trenervervet på grunn av sitt engasjement i en annen klubb. En ting som skurrer er at utestengingen kun later til å gjelde for utøvere som spiller for Sørøy/Glimt. Det finnes lignende tilfeller på laget som ikke har skapt samme bruduljer. I andre situasjoner virker engasjement i en annen klubb å ikke bety noe. Her har det blitt bortforklart fra HT & IFs side at spilleren "vurderer" å melde overgang til HT &IF, noe som er langt fra bekreftet av utøveren.

En kan spørre seg om HT & IF virkelig har så mange trenere at de finner det som en god løsning å sparke en som fungerer godt, og faktisk oppnår resultater med sitt aldersbestemte lag? Er de virkelig så smålige at de velger å sitte på sin høye hest og sparke vekk alle som ikke bøyer seg og sverger uforbeholdent troskap til den lokale klubben? Hele situasjonen virker tidvis barnslig fra folk som burde ha i sin beste interesse å utvikle dyktige fotballspillere med rot i Honningsvåg og det flotte idrettsmiljøet som har eksistert der i mange år. En 18 år gammel spiller med ambisjoner og talent har 6 måneder igjen i Honningsvåg før han er ferdig med videregående og skal flytte fra kommunen. Er det tilfelle at klubben ønsker å stanse utviklingen hans i dette siste halvåret med å nekte han å trene i Honningsvåg i sesongoppkjøringen i et fattig halvt år på grunn av at han ønsker å spille kamper i toppen av 3. divisjon? Å spille i 3. divisjon i Finnmark vil også resultere i ca. 30 kamper ila. en sesong, kontra å spille i 4. divisjon som til neste år vil bestå av 5 lag. Rask hoderegning tilsier at det resulterer i 8 kamper på en sesong. Alle må vel være enig i at dette vil bli noe snever kamptrening om du vil videre utvikle deg som fotballspiller.

Det toppet seg nylig da det virket som ting skulle løse seg. 18-åringen var under inntrykk av at en avtale var på plass og at han skulle få trene videre med HT & IF. Spilleren møter opp på fotballtrening, men får beskjed om at denne avtalen er de ikke kjent med og han bes forlate treningslokalet. Da han ber treningslederne om å ta en telefon til sin egen klubb for å bekrefte at avtalen er et faktum får han til svar at dette er umulig da treningen er på tur å starte. HT & IF har gitt til grunn at de ikke har blitt kontaktet av Sørøy/Glimt om at deres spillere ønsker å trene sammen med dem, og har derfor bestemt at spilleren må holde seg unna treningene deres. Kanskje ikke helprofft av Sørøy/Glimt, men det vil altså si at Turn her også unnlater å ta en eneste telefonsamtale til Hasvikklubben for å forsøke å rydde opp i situasjonen. Heller går de gjennom masse unødvendig, barnslig og obsternasig tull direkte med 18-åringen. Det skal man også ta med i betraktningen. At spilleren faktisk bare er 18 år gammel, og er ukjent med hvordan han skal forholde seg til en slik situasjon. Det er antakeligvis en svært frustrerende situasjon for en ung gutt som vil spille fotball.

I denne situasjonen har vel ikke HT & IF akkurat tatt et steg videre som profesjonelle aktører i idretten, og her bør de tenke seg nøye om. Det må vel heller kalles å ta et kraftig steg tilbake når klubben velger å slå seg helt vrang på grunn av det som i realiteten er en fillesak. La oss spørre oss om det vil ha en positiv, eller negativ utvikling for klubben og kommunen/lokalsamfunnet for den saks skyld. Det sender et ganske tydlig signal fra HT & IFs side når de velger å håndtere situajonen på en slik måte. Hva med fremtidige spillere som har alternativet når de starter på videregående skole i Honningsvåg? Velger du tre år på allmennfag har du i teorien låst deg til klubben for de tre årene. Det vil vel gjerne få flere unge talenter til å vurdere sin utdannelse etter 10 klasse. Det finnes andre skoler i fylket som ligger tett opp mot bedre organiserte klubber og lag, og det er lite overraskende om flere vil ta dette argumentet med i regnestykket når de velger destinasjon for sin utdanning. Det skal godt gjøres at dette kan vinkles positivt for HT & IF, og det aller siste det vil gjøre er vel strengt tatt å styrke klubben. Det kan være på tide å innse at monopolet de sitter på rundt idrett i Nordkapp kommune ikke rettferdiggjør utestenging av unge mennesker som ønsker å være aktive idrettsutøvere. Det kan virke som klubben har glemt hva idrett i Norge er ment å fremme. Kjærlighet for fysisk aktivitet og sunne holdninger. Noen ganger må man se forbi sin egen klubb for å la ungdom utvikle seg videre. I Sørøy/Glimt er mottoet "Samhold gir styrke". Kanskje HT & IFs nye motto blir "Splitt og hersk"?

Det kan se ut til at HT & IF må nøye seg med to av tre i lang tid fremover. Posisjonen vil utebli om dette skal fortsette. Dette er nok til liten hjelp for framtidig fraflytting. Selv David Beckham trente med Arsenal da han var hjemme i England på ferie. Verken Manchester United eller LA Galaxy så ut til å ta det så tungt.

Eivind Markussen

Kommentarer mottas gjerne

Eivind og Ingeborg leker med maten

2009-02-05T00:15:00.010+01:00

Under mitt siste besøk i Oslo hadde jeg det gøy. Jeg merker at min lille guddatter begynner å bli tryggere på meg nå, og det er fint! Mye latter, og morsomme konkurranser. Blant konkurransene finner man klassikeren "hvem har den lengste påmmfrien på macdonalds?" og den uforglemmelige "Hvem klarer å gjenta flest av Trampo May-Britts vanskelige ord?". Jeg tapte mye, men skapte mye glede!
I tillegg til dette lekte vi litt med maten og lagde både en påmmfri-mann og en liten sjokoladehund! Hun begynner på skolen til høsten, men når vi er sammen er det mest vranglære ute å går:)

Kine

2009-01-12T18:45:00.002+01:00

Jeg har 7 venner som heter Kine. I Norge er det faktisk bare 3999 jenter som heter Kine til første fornavn. Navnet var nesten ikke i bruk i Norge før slutten av 70 tallet, men i den perioden var det sannelig populært og. Det toppet seg på midten av 80-tallet, og deretter dalte populariteten igen. Det er et flott navn, og jeg har vært så heldig å få hele 7 venner som heter det. Vi får kalle det flaks!

Noen av mine mest ihuga blogglesere heter Kine:)

Man skal ikke kimse av søsken

2009-01-07T02:53:00.002+01:00

Min kjære søster lagde tandori til meg i dag. Hun vet å ta vare på sin lurvete bror når han har behov for det, og slikt fortjener skryt. Takk søster

Flotte gaver, glimrende mennesker

2009-01-05T18:00:00.002+01:00

To av årets høydepunkter i julegavedrysset er samlet på dette bildet. Mitt favoritthodeplagg gjennom tidene som Catherine har strikket/heklet til meg, har akkurat vært ute og måket snø. Lua holdt meg god og varm den, og selvsagt min nye ukulele som jeg skal lære meg å rocke villt med etterhvert. Foreløpig går det mest i de enkleste sangene. Takk Schmira;)

Flinke folk, enda jeg sikkert ikke fortjener så bra gaver. Men en god jul var det i år!

Takk.

Hverdagen starter

2009-01-05T05:52:00.002+01:00

Da starter jeg på arbeidshverdagen igjen. Team Icebreikar skal knuse alle tidligere salgsmål dette året, og ser fram til et friskt år. Det blir mye å ta tak i dette året, og vi gleder oss framover. I tillegg skal reisekalenderen legges, og det ser ut til å bli en tur til Oslo i månedsskiftet jan/feb og videre en tur til Trondheim senere i februar. Noe jeg gleder meg til. Regner med at jeg må ta ut noe ferie i april i år. Mamma fyller 50 og Pappa 60. Her må det feires!

2009 blir et spennende år. Ingen vet hvordan det kommer til å utvikle seg. Jeg krysser fingre og tær, og går inn med hodet først! Tilbake til hverdagen.

Julestorm

2008-12-30T07:18:00.002+01:00

En gjest i Honningsvåg denne julen fikk føle været på kroppen som hun, antakeligvis, aldri har følt det før. Velkommen til nordnorge Mirafe Florida.

Dåp

2008-12-30T06:55:00.004+01:00

Så var hun døpt min lille niese Ninni. Søt som bare et spedbarn kan være, og med lukten av babymat, bleiepudder og bæsj i en lang vakker kjole med stor rosa sløyfe. Honningsvåg kirke hadde til Onkel Eivinds store overraskelse og glede endelig fått puter på benkene og var godt oppvarmet i stormen som ulte ute. Til sermonien kom det en litt forsinket, og ung sjarmerende prest som visstnok hadde kjørt fra Hammerfest. Sermonien var lang, spesielt siden Onkel Eivind hadde spillt revy dagen før, og tatt en alvorlig fest etterpå.

Det var en stund siden siste tur i kirken for min del, og det slo meg under prekenen at det ikke er uten grunn. Jeg må si med hånden på hjertet at jeg ikke finner inspirasjon i det som sies i der. Jo eldre jeg blir får jeg mindre og mindre forhold til religionen kristendom. Den gir meg ingen mening. Fremdeles. I dag er det 3 år 3 måneder og 8 dager siden jeg skrev det permanent. Mundus vult depicpi. Det var nok kristendommen som var målet den gang. Selv om uttrykket betyr så mye mer for meg.

Etter sermonien i kirken dro vi til de gamle lokalene til FATIMA i storbukt hvor Repvåg Kraftlag holder til nå. Der var det tid for bilder god mat og hyggelig samvær med familie og venner. Jeg ville ikke gått glipp av min nieses barnedåp for noe annet.

Jul

2008-12-22T05:09:00.003+01:00

Etter en måned med intens venting og savn sitter man der. Alle sover, og mørketiden har slukt mitt lille hjemsted. I bestemor Lovises gamle sofa ser jeg rett bort på julestjerna som henger i vinduet. Jeg er mett, varm og behagelig. En herlig saltsmak sitter i munnen etter fenalår med rømme for noen timer siden. Foruten Michael Bublé og hans "Merry Christmas" høres lyden av traust motordur fra Honningsvågs indre havn. Jeg skjønner det ikke før jeg sitter alene. Men nå er det jul.

God Jul!

Bolle? Ja takk!

2008-09-29T23:41:00.003+02:00

5 dl melk
3 dl vann
250 g smeltet smør
200 g sukker
2 pk tørrgjær
1,4 l hvetemel
Melkesjokolade

Bland mel, gjær og sukker i en bolle. Smelt smøret og ha i melken, ta kasserollen til side og ha i lunket
vann, så det blir ca 37g. Hell dette over melblandingen og lag deig. Heves ca 1/2 time. Bak ut 32 boller
og ha i en rute sjokolade. Heves ca 20 min. Stekes 230 grader i ca 12-15.
Lykke til

Takk til May Britt Johnsen, et bollegeni!

Ung til sinns?

2008-09-29T22:31:00.005+02:00

Vi kjenner alle til sagnet i en eller annen form. Jakten på den evige ungdom, oftest referert til som en vannkilde med evner forbi vår fatteevne som gir deg evig ungdom. Men som jeg også har lagt merke til, det har med tiden kommet et par alternative måter å holde seg ung på. Eldre menn har noen spennende teorier på akkurat det området.
Teorien er visst at om man er over 50 år gammel kan man holde seg ung ved å sjekke opp yngre damer. Du har kanskje sett en overskrift i en av landets mer antydende skriftlige medier om temaet? Den eldre, helst noe overvektige, celebriteten, finansmannen eller topplederen som "Holder seg ung med sin unge kjæreste"? Dette er, om du spør meg, en av de mer tvilsomme teoriene jeg blir servert. Kan det virkelig være tilfelle at disse eldre, tidligere storsjarmørene føler seg yngre? Jeg ville egentlig sett for meg at etter en kveld på nattklubb med sin 24 år gamle flamme ville denne myteomspunnede karakteren av en mann komme hjem utslitt med store svetteringer under armene og en snikende følelse av at hjertet skal briste et par ribbein fra innsiden. En tanke som slår meg er jo at denne mannen må jo føle seg eldre enn noensinne? Stakkaren vil jo ikke klare å opprettholde livsstilen lenge. "Kjærlighet gjør blind" heter det, men i slike tilfeller vil gjerne kjærligheten slagramme deg eller gi deg et hjerteinfarkt på toppen av at du mister synet.
Men hva om vi gir disse karene ett tips som virkelig kan fungere? La oss gi landets sladreblekker bli sannferdige når de skriver at Ola Finansmann holder seg ung med sin nye kjæreste! Se for deg følgende scenario: En 56 år gammel bankdirektør fra en mellomstor by i Norge forlater sin kone på 49 og deres tre barn. Det kan late til at midtlivskrisen har nådd han, men istedenfor sin blonde unge sekretær, har vår bankdirektør forlatt sin familie til fordel for Elvira som er en 71 år gammel enke og holder til i kommunens eldreboliger. Hun er ganske skjør i kroppen etter å ha vært plaget med mild osteporose i store deler av sitt voksne liv, og har med årene blitt ganske en ganske dreven rullatorbruker. Tror du denne karen føler seg ung eller?
Jeg slakter ikke at folk jakter på ungdomskilden, jeg bare setter spørsmålstegn med hvordan det gjøres.

Fønvind

2008-09-22T21:03:00.003+02:00

Christoffer og Elisabeth

2008-09-22T20:54:00.003+02:00

Christoffer og Elisabeth

Christoffer går nedover Ullernchaussen, på andre siden av gaten ser han Elisabeth. Det er ingen andre i gata, klokken er elleve på en torsdags høstkveld og det blåser surt ute. Elisabeth ser kald og blek ut. Det er nesten som om hun har blitt gjennomsiktig.
- Hei, roper Christoffer, og ser seg nervøst til begge sider før han løper over gata.
- Elisabeth løfter hodet sakte og ut av de skarpe tørre leppene mumler hun et lite "hallo"
- Jeg har ikke sett deg på skolen siden mandag, er alt i orden? Stotrer han fram.
- Joa, går bra sier hun og vender blikket mot asfalten.
- Vært borte hos Berit eller?
- Nei, sier hun tørt.
- Ikke det? Hvor har du vært da?
- Bare gått en tur.
- Oi, ja det ser jeg sier Christoffer. Skoene dine er jo fulle av gjørme.
- Ja, svarer Elisabeth og ser forlegent på de hvite sommerskoene som har blitt overtrukket av mørk gjørme. Jeg gikk litt for langt.
- Jeg skjønner, sier han og merker at Elisabeth trekker seg litt unna.
- Men jeg skal komme meg hjem, skyter Christoffer raskt inn, tror Mamma venter på meg.
Han kaster blikket over til andre siden av Chausseen og ser seg raskt om etter biler. Han kommer seg halvveis over veien.
- Vent! Roper Elisabeth.
- Hva, sier Christoffer og bråstopper. Han snur seg tilbake mot henne.
- Ikke gå sier hun. Ikke gå enda.
- Men... Sier Christoffer. Det er alt han sier før han loffer tilbake til Elisabeth.
- Hva? Sier han.
Hun ser på han med de store dype øynene. De er blåe tror han, eller kanskje grå, store og blanke som dype tjern. Hun har munnen lukket. Nærmest demonstrativt. Som om noe vil ut, men hun holder det inne med alle krefter hun har.
- Bli litt her, sier hun og tar rundt Christoffer. Hun legger hodet sitt mot brystet hans.
- Går det bra, hvisker han, og legger armene rundt henne. Det lukter mild parfyme av det lyse lange håret hennes, en mild blomsterduft som minner om sommerene i Kragerø. Et lite øyeblikk er han i himmelen. Et lite øyeblikk er det ikke høstmørke og vind lengre. Et lite øyeblikk er han et annet sted.
- Skal flytte! Elisabeth bryter stillheten mellom dem, Skal flytte vekk herfra.
- Hæ sier Christoffer, og tar tak i skuldrene hennes. Han skyver henne fra seg og stirrer henne i øynene. Hvor skal du dra?
- Jeg vet ikke, sier Elisabeth. Bare bort herfra.
- Du er så rar i dag, er det noe galt eller? Han er litt oppgitt over henne. Hva er det med henne?
- Hun ser på han med et halvskjevt smil, neida sier hun. Det er ikke´no. Det går bra.
Hun legger hodet inntil brystet hans igjen og klemmer han hardt inntil seg.
- Ikke gå enda sier hun, bli litt til.
De blir stående mitt på det åpne fortauet på Ullern, bydelen i Oslo. Under en lyktestolpe som lyser gult lys ned over dem. Som om de er i sluttscenen av et teaterstykke. Men i virkeligheten er det begynnelsen på noe helt annet.

Konfirmasjonstale

2008-09-22T20:49:00.002+02:00

Martine

Kjære konfirmant, Martine.. Unge dame, kjære søster. Gratulerer så mye med dagen. Det skremmer vannet av meg at du faktisk er konfirmert nå. Svært lite betryggende for en storebror å se at hans lille babysøster begynner å bli en vakker ung kvinne når han bor 2000 kilometer unna. Om jeg hadde bodd i Oslo hadde jeg nok stått på Trappen lørdagskveldene og jagd unna unge beilere med piassavakosten!
Men om det er lite betryggende å bo langt unna deg, er det derimot helt fantastisk å se og oppleve den personligheten du har opparbeidet deg. Jeg har i flere sammenhenger og samtaler med folk referert til deg som "familiens håp", og når jeg ikke ble fotballproff og Maiken ikke er norges nye pop-håp så stoler vi blindt på at du skal redde familiens ære i voksenlivet. Lykke til med det forresten...

Vi har alltid hatt et godt forhold Martine, og det skal du vite at jeg setter umåtelig stor pris på. Det var ganske rart når vi flyttet fra hverandre egentlig. For det virket som hver gang jeg kom på besøk, eller du kom nordover, så var du blitt så mye eldre. Jeg fikk oppleve den delen av oppveksten din på en så utrolig tydelig måte. En gang vi møttes som faktisk ble litt trist var jo når jeg kom på besøk til deg og mamma i Holgerslystvegen og oppdaget at du va blitt for stor til at vi kunne "herje" i lag. Jeg ble litt nedbrutt resten av dagen.
- Hva i svarte skal vi finne på i lag nå, tenkte jeg.
Men det gikk egentlig ikke så lang tid før vi begynte å herje på tross av at du egentlig var for stor. Det som var litt skummelt når jeg var her for to uker siden var jo det at du nesten la meg i bakken da jeg begynte å tøffe meg mot deg. Så nå har jeg bestemt at du er for stor til å herje med.
Forøvrig, om du hadde lagt meg i bakken så ville det ikke vært første gang du frarøvet meg deler av min ære som storebror. Jeg husker en gang da du var rundt 4 år gammel da vi lekte på soverommet mitt i skolegata. Du tok rennefart fra senga og dropkicka meg i ryggen. Unge lovende Markussen på ca. 13 år gikk sporenstreks i dørken og tårene trilla. Mamma kom inn, og hun måtte faktisk skjennes på deg å si at du måtte være forsiktig når vi lekte. Storebror mista minst 5 stolthetspoeng den dagen, og skjønte fort at selv om dette er lillesøster så er det bra med trøkk i den lille kroppen.
Skjønt...
Den trøkken kan jo egentlig ha kommet av litt lettere hyperaktivitet på grunn av all kaffen du fikk i deg som unge. I løpet av Martines oppvekst tror jeg ikke mamma helte mange halvdrukne kaffekopper i vasken. Yngste blad Johnsen var en rakker på å avslutte kaffekoppene mamma hadde startet på. Det var ikke lenge de trengte å stå ubevoktet før det lille bustetrollet vårt med krøller som sto overalt var på pletten og hentet seg en stor kopp kaffe med begge hender fra stuebordet. Kaldkaffe så nesten ut til å være sidestillt med melk en periode.
Mulig at den kaffedrikkinga var et tegn på at du skulle modnes tidlig. For det skal være sagt. Du ble fort "voksen". Sjeldent har jeg opplevd en slik ærlighet, og voksen holdning fra noen i så ung alder. For meg virker det som du tar oppriktig stolthet i det arbeidet du gjør, og at du ikke leverer fra deg noe som er halvveis gjort. Du har en voksen holdning allerede, og det kan man ikke si om mange på din alder. Eneste jeg har å utsette på det. Det er jo at nå som du er i 15 årsalderen hadde jeg jo forventet en viss æresfrykt og at du skulle se opp til din dritkule storebror som gav deg gode råd for fremtiden og fortelle deg hvilke gutter som er "bad news". Men i stedenfor så virke det som uttrykket "bror, du e så teit" er noe av det jeg hører mest.
Du er blitt litt av en berte av å bo her i Oslo. Men for en flott berte. I mine notater hadde jeg skrevet "Osloberte", men det som skiller deg fra en Osloberte er jo faktisk det mest essensielle. Nemlig dialekten din. Det at du har klart å bevare Finnamarksdialekten skal du være utrolig stolt over. Jeg tar så klart noe av æren for dette i og med at det siste jeg gjorde før du og mamma flyttet var å true med ekte nordnorsk juling om du skulle legge om til østlandsdialekt.

Jeg hadde tenkt til å gi deg noen råd for fremtiden og, men har i samråd med din storesøster bestemt at dette tar vi når du har behov for det. Maiken og jeg er stolte over å være, og ikke minst og bli kalt søster og bror. Om det skulle være noe, så er vi aldri mer enn en telefonsamtale unna, og vi vil alltid stille opp for deg uannsett hva det måtte være. Det er det man har storesøsken til.
Jeg vil be alle sammen om å skåle for konfirmanten. Skål.
Martine, dette er din dag. Nyt den fullt ut og hjertlig velkommen inn i de voksnes rekker.
Gratulerer med dagen!

Nordnorsk sommer

2007-07-16T06:55:00.000+02:00

Bilder fra en herlig sommer:)

Selvsagt med et bilde av Nadia som koser seg med sitt nye spisebord. I mangel på mat og drikke tok hun fantasien i bruk da "testen" av bordet sto for døren. Bra Nadia:)
Du gjør en allerede herlig sommer enda morsommere:)

Første sommerferie siden 1999. Til Nordkapp...

2007-07-12T21:37:00.001+02:00

Sommeren 2007. Jeg har ferie for første gang siden forrige årtusen, og det føles litt rart. Men godt.
Jeg har da valgt/sett meg nødt til å legge turen hjemover i sommer, da min økonomiske situasjon ikke tillater et lengre utenlandsopphold i sommer.

Men Honningsvåg om sommeren er ikke så ille. Det må da være en grunn til at 200 000 turister tar turen hit hvert år! Denne gangen har jeg også vært på ferie på Nordkapp.

vi tok to turer opp på platået i sommer, to dager på rad. Med svært blandede opplevelser.

God dag:

Dårlig dag:

Været slår fort om i Finnmark. Men når været først glitrer, så er det magisk.

Eivind starter blogg!

2007-07-11T22:22:00.001+02:00

Super som alltid! Eivind Markussen har nå også startet en super blogg! Følg med folkens! Aiaiai! :)